Vitenskapslæreres ansvar for laboratoriesikkerhet (2023)

Last ned PDF

Introduksjon

Laboratorieundersøkelser er avgjørende for effektiv undervisning og læring av naturfag (NSTA 2007). En skolelaboratorieundersøkelse ("lab") er en opplevelse i laboratoriet, klasserommet eller feltet som gir elevene muligheter til å samhandle direkte med naturfenomener eller med data samlet inn av andre ved hjelp av verktøy, materialer, datainnsamlingsteknikker og modeller ( NRC2006, s.3). Gjennom klassetrinn K–12 skal studentene ha mulighet til å gjennomføre vitenskapelige undersøkelser og ingeniørdesignprosjekter (NRC2012).

Iboende i laboratoriebaserte aktiviteter er potensialet for skade. Som profesjonelle har lærere i naturfag en plikt eller standard for omsorg for å sikre sikkerheten til elever, lærere og ansatte. Påseplikt er definert som en forpliktelse, anerkjent av loven, som krever overholdelse av en viss atferdsstandard for å beskytte andre mot urimelig risiko (Prosser et al. 1984, NSTA2014a). "Brudd på en bestemt plikt overfor en elev eller andre kan føre til ansvar for både læreren og skoledistriktet som ansetter den læreren" (Ryan2001). Som sådan må naturfaglærere opptre som en rimelig klok person ville gjøre når de sørger for og opprettholder et lærings- og arbeidsmiljø for sine elever og ansatte som er så trygt som mulig.

Læreres plikt til å opprettholde et sikrest mulig læringsmiljø samtidig som de gir naturfagundervisning, bør deles av skoleledere, distriktsadministratorer, skolestyrer, foreldre og elever. Det er viktig at lærere og administratorer kommuniserer regelmessig og fullstendig om det vesentlige av sikkerhetsinstruksjoner for studenter og ansatte.

NSTA anbefaler vitenskapslærere – inkludert de på grunnskolenivå – å følge den bedre profesjonelle praksisen og juridiske sikkerhetsstandarder som er skissert i NSTAs posisjonserklæring,Sikkerhet og skolevitenskapelig undervisning, og være proaktiv for å sikre at skole- og skolekretsledere kjenner til og overholder disse sikkerhetsforventningene.

Erklæringer

For å gi og opprettholde et lærings- og arbeidsmiljø for studenter og ansatte som er så trygt som mulig, anbefaler NSTA at naturfaglærere

• utøve rimelig skjønn når du utfører laboratorieundersøkelser;
• godta omsorgsplikten til å gi alle studenter og ansatte det tryggeste miljøet som mulig når de utfører praktiske vitenskapelige undersøkelser eller demonstrasjoner i laboratoriet, klasserommet eller i felten; bruk, lagring, avhending/resirkulering eller transport av biologiske, kjemiske eller fysiske materialer; eller delta i relaterte aktiviteter;
• dele ansvaret med skoledistriktets tjenestemenn for å etablere og implementere skriftlige sikkerhetsstandarder, retningslinjer og prosedyrer, og sikre at deres overholdelse er basert på juridiske sikkerhetsstandarder og bedre profesjonell praksis;
• være proaktiv i å søke profesjonelle læringsmuligheter for å implementere praksiser og prosedyrer som er nødvendige for å utføre laboratorievitenskapelige undersøkelser som er så sikre som mulig, inkludert spesifikk opplæring om lagring, bruk og avhending av biologiske, kjemiske og fysiske materialer; bruk av personlig verneutstyr; tekniske kontroller; og riktige administrative prosedyrer (Roy2006);
• utføre regelmessig forebyggende vedlikehold av ingeniørkontroller (f.eks. øyeskyll, dusj, ventilasjon) i naturfagsklasserom og laboratorier og sikre at kontrollene er tilgjengelige og hensiktsmessige for det spesifikke klassefaget, type undersøkelse og elevutviklingsnivå;
• endre eller velge alternative aktiviteter å utføre når de foreslåtte aktivitetene ikke kan utføres sikkert eller et tryggere miljø ikke kan opprettholdes, basert på fareanalyse, risikovurdering og tilgjengelige sikkerhetstiltak;
• identifisere, dokumentere og varsle skole- og distriktstjenestemenn om eksisterende eller potensielle sikkerhetsproblemer som påvirker læringsmiljøet, inkludert farer som overbefolkning i klassestørrelse i strid med koder for bruksbelastning (ICC2015, NFPA2015) eller i strid med sikkerhetsforskning (West og Kennedy2014 ), utilstrekkelig eller defekt utstyr, utilstrekkelig antall eller størrelse på laboratorier, eller feil anleggsdesign (Motz, Biehle og West2007), og gi nødvendige anbefalinger for å rette opp problemet eller rette opp en bestemt situasjon (se NSTA sikkerhetserklæring for spesifikke anbefalinger); og
• forstå omfanget av aktsomhetsplikten ved å opptre som en rimelig forsvarlig person i å gi naturfagundervisning, og erkjenner forsikringens begrensninger ved å nekte dekning for hensynsløse og forsettlige handlinger, samt potensialet for individuelt ansvar for handlinger utenfor kurset og omfanget av sysselsetting. [Se generelt, Omformulering (andre) av skader §202. 1965; Anderson, Stanzler og Masters 1999, s.398.]

For å gi og opprettholde et lærings- og arbeidsmiljø for elever og ansatte som er så trygt som mulig, anbefaler NSTA tjenestemenn i skoledistriktet, inkludert administratorer, rektorer, assisterende rektorer, vitenskapsveiledere og superintendenter:

• gjennomgå eksisterende skole- eller arbeidsgiverforsikringer for å sikre tilstrekkelig ansvarsforsikring for laboratoriebasert vitenskapelig undervisning;
• utvikle og implementere omfattende sikkerhetspolicyer med klare prosedyrer for å delta i laboratorieaktiviteter; sikre at disse retningslinjene er i samsvar med alle gjeldende lokale, statlige og føderale helse- og sikkerhetskoder, forskrifter, forordninger og andre regler etablert av gjeldende tilsynsorganisasjon, inkludert Occupational Safety & Health Administration (OSHA), International Code Council (ICC) , og National Fire Protection Association (NFPA); og gjennomgås og oppdateres årlig i samråd med vitenskapslærere på skolen eller distriktet;
• sikre bedre profesjonell sikkerhetspraksis ved å følge sikkerhetsanbefalinger fra etablerte organisasjoner, som NSTA og dets tilknyttede selskaper, National Science Education Leadership Association og American Chemical Society;
• bli kunnskapsrik om og håndheve alle lokale, statlige og føderale koder og forskrifter for å sikre et læringsmiljø for studenter og ansatte som er så trygt som mulig (Spesiell oppmerksomhet bør rettes mot fareforebygging, inkludert rimelige klassestørrelser for å forhindre overbefolkning i strid med koder for bruksbelastning (ICC2015, NFPA2015) eller i strid med sikkerhetsforskning (West og Kennedy2014); tilstrekkelig antall eller størrelse laboratorier (Motz, Biehle og West2007). Oppmerksomhet bør også rettes mot utskifting eller reparasjon av utilstrekkelig eller defekt utstyr, og riktig bruk, lagring, avhending eller resirkulering av biologiske, kjemiske og fysiske materialer.);
• forstå at antall personer som er tillatt i laboratoriet må settes på et nivå basert på bygnings- og brannsikkerhetskoder; størrelse og utforming av laboratorieundervisningsanlegget; biologiske, kjemiske eller fysiske farer; og studentenes behov (NSTA2015a; Roy2006);

*Merk: Naturfagklasser bør ikke ha mer enn 24 studenter for å gi tilstrekkelig tilsyn under naturfagsaktiviteter, selv om beleggsgrensen kan romme flere (NSTA2014b). Det er like viktig å sikre tilstrekkelig arbeidsplass for hver elev. NSTA anbefaler 60sq.ft. for hver videregående elev og 45sq.ft. for hver grunnskoleelev i laboratorie/klasserom (Motz, Biehle og West2007).

• kreve at lærere samarbeider med skolens arbeidsgiver for å utvikle, vedlikeholde og implementere planer for kjemisk hygiene basert på OSHAs laboratoriestandardkriterier (OSHA29 CFR1910.1450) og Right to Know Standard (OSHA29 CFR1910.1200);
• innhente materialer og ressurser fra nasjonale, statlige og lokale organisasjoner som vil informere og utdanne lærere om sikrere laboratorieaktiviteter, sikkerhetsprosedyrer og bedre profesjonell praksis i undervisningen i naturfag;
• gi lærere vedvarende, omfattende opplæring i laboratorielogistikk – inkludert oppsett, sikkerhet, håndtering av materialer og utstyr og vurdering av studentpraksis – på tidspunktet for den første oppgaven og før de blir tildelt en ny eksponeringssituasjon (OSHA29 CFR1910.1450[f) ][2]) (Dette bør inkludere lagring, bruk og avhending av biologiske, fysiske og kjemiske materialer; bruk av personlig verneutstyr; tekniske kontroller; og riktige administrative prosedyrer.);
• sørge for at forvarings- og/eller anleggs- og anleggspersonalet utfører regelmessig forebyggende vedlikehold på ingeniørkontroller (f.eks. øyeskylling, dusj, ventilasjon) i naturfagsklasserom og laboratorier og sikre at kontrollene er tilgjengelige og hensiktsmessige for det spesifikke klasseemnet, type undersøkelse, og studentutviklingsnivå;
• sikre at lærerutdanning finner sted på årlig basis for å holde lærere godt informert om endringer i sikkerhetsprosedyrer (NSTA2015b);
• støtte lærernes beslutninger om å endre eller velge alternative aktiviteter når de foreslåtte aktivitetene ikke kan utføres trygt; og
• gjennomføre årlige sikkerhetsrevisjoner for å sikre at skolefasilitetene er så sikre som mulig og er tilstrekkelig forsynt og riktig utstyrt (Motz, Biehle og West2007; Ryan2001).

For å sikre et så trygt læringsmiljø som mulig, anbefaler NSTA at medlemmer av skolestyret:

• støtte den kontinuerlige forbedringen av skolefasilitetene og naturfagspensum og undervisning, og om mulig gjennomføre en distriktsomfattende gjennomgang av realfagsfasiliteter og undervisning hvert tredje til femte år;
• sikre at distriktet har tilstrekkelig forsikring for å dekke ansvarskrav som oppstår i naturfagsklassen/laboratoriet; og
• vedta distriktsdekkende retningslinjer for sikkerhet, inkludert retningslinjer for enarbeidsmiljø for alle ansatte som er så trygt som mulig.

– Vedtatt av NSTA-styret, september 2007
Revidert desember 2017

Referanser

Anderson, E.R.,J.S. Stanzler, ogL. S. Mestere. 1999.Tvister om forsikringsdekning.... 2. utg. New York, NY: Aspen Law & Business Publishers.

International Code Council (ICC). 2015. Beboerbelastning.

Motz, L.L., J.T. Biehle og S.S. West. 2007.NSTA-veileder for planlegging av skolevitenskapelige anlegg, Andre utgave. Arlington, VA: NSTA Press.

National Fire Protection Association (NFPA). 2015. Avsnitt 7.3.1.2 Passasjerbelastning, livssikkerhetskode 101-75.

Nasjonalt forskningsråd (NRC). 2012.Et rammeverk for naturfagutdanning på grunnskolenivå: Praksis, tverrgående konsepter og kjerneideer. Washington, DC: The National Academies Press.

National Science Teachers Association (NSTA). 2007. NSTA posisjonserklæring: Laboratorieundersøkelsers integrerte rolle i naturfagundervisning.

National Science Teachers Association (NSTA). 2014a. Aktsomhetsplikt.

National Science Teachers Association (NSTA). 2014b. Overbefolkning i instruksjonsrommet.

National Science Teachers Association (NSTA). 2015a. NSTA Posisjonserklæring: Sikkerhet og skolevitenskapelig undervisning.

National Science Teachers Association (NSTA). 2015b. Administrere kjemikaliebeholdningen din; Del 1, 2 og 3.

Occupational Safety & Health Administration (OSHA). 1987. 29 CFR 1910.1200 Hazard Communication Standard (Right to Know Law).

Occupational Safety & Health Administration (OSHA). 1990. 29 CFR 1910.1450. Laboratoriestandarden, del Q (lov om kjemisk hygiene).

Occupational Safety & Health Administration (OSHA). 1990. 29 CFR 1910.1450(f)(2). Yrkesmessig eksponering for farlige kjemikalier i laboratorier.

Prosser, W.L., W.P. Keeton, D.B. Dobbs, R.E. Keeton og D.G. Owen, red. 1984.Prosser og Keeton om skader. 5. utg. Eagan, MN: West Group.

Roy, K. 2006. Proaktiv sikkerhet.Vitenskapsomfang30 (1): 72, 74.

Ryan, K. 2001.Sikkerhet i naturfag og loven: En håndbok for lærere. Batavia, IL: Flinn Scientific, Inc.

West, S. og L. Kennedy. 2014. Sikkerhet i Texas Secondary Science Classrooms. Texas Academy of Science (58).

Tilleggsressurser

Americans with Disabilities Act of 1990 (ADA). Sewww.usdoj.gov/crt/ada/adahom1.htmogwww.ada.gov/pubs/ada.htm.

Personer med funksjonshemmede utdanningsloven (IDEA). Sewww.ed.gov/offices/OSERS/Policy/IDEA/index.htmlogwww4.law.cornell.edu/uscode/20/1400.html.

International Code Council (ICC). Sewww.iccsafe.org.

National Fire Protection Association (NFPA). Sewww.nfpa.org.

Nasjonalt forskningsråd (NRC). 2006.America's lab report: Investigations in high school science. Washington, DC: National Academies Press.

National Science Teachers Association (NSTA). 2004.Undersøker trygt: En veiledning for lærere på videregående skole. Arlington, VA: NSTA Press.

Occupational Safety & Health Administration (OSHA). U.S.A. Arbeidsdepartementet. Sewww.osha.gov.